Siden vi ikke kunne gå direkte på whisky-smaking klokka 10.00, litt tidlig selv for vikinger som oss, dro vi til en tweed produsent på øya, som heter Islay wool mill. Her designet de og produserte tweed for de ulike destilleriene
på øya. Ethvert skotsk destilleri med respekt for seg selv har tweed produkter i sine farger. Islay wool mill hadde vært drevet i over hundre år, og maskinene var fra den tiden. Så her var ingenting moderne. Vevene
her kan man se på museum i Norge. Inngangen var så vanskelig å finne og bygningen så gamel og krokete at vi lurte på om vi var kommet feil. Men eieren tok imot oss og viste oss rundt. En opplevelse av de sjeldne. Hvilken
eier har tid til det idag. Sier nok litt om livet på denne øya.
Vi dro fra the Mill til et lite tun hvor alle arts and crafts menneskene var samlet i bittesmå hus, hvor de solgte sine produkter. Her var det foto, sjokolade, øl
og brukskunst i skjønn forening.
Så var vi klar for whisky!
Første stopp var Lagavulin, som er Eriks favoritt whisky. Der var det første en times smaking av de ulike produktene og deretter var det omvisning. Jeg satt
i bilen og strikka under smakingen, og ble med på omvisningen. jeg skulle jo være sjåfør må vite. Men med en så vakker utsikt over Atlanterhavet var det ikke noe problem å sitte i bilen en time. Det var bare
å senke skuldrene, nyte utsikten og nyte livet.
Omvisningen var interessant i seg selv, her fikk vi inngående forklart hvordan man lager whiskyen på Lagavulin. For eksempel brukes bare regnvann på denne øya, ( det brukes
av alle destilleriene) Malten blir levert fra Port Ellen, som leverer til de fleste destilleriene, og så er det torven , som blir hentet fra omegnet og brukt til å røyke malten. Hvor mye smak av røykt torv, avhenger av meskingstiden
.Så da vet vi det !