2017

Men dere må gjerne ta en titt på resten av siden min. Riktignok burde den ha vært oppdatert hypppigere, men det er noe med å få tiden til  å strekke til.

Du vil finne linken på menyen til venstre.

Det er en stund siden jeg var her nå , men jeg har blitt inspirert til å fortsette . Så da blir det sånn. Det bør oppdateres både her og der på denne siden, så bare vent, det blir det.

Jeg har akkurat unnagjort LOP sitt landsmøte i Trondheim, sammen med gode hjelpere. jeg tror det var fornøyde delegater som dro hjem etter endt møte. Det var jeg også kan man si, sliten og vel fornøyd.

Nå gjennstår etterarbeidet som jo ikke er helt ubetydelig, med reiseregninger og alt det andre som skal betales å gjøres opp etter et slikt event. Men kjekt var det.

Jeg får igjen skrive at jeg vil oppdatere litt oftere fra nå av :)

18 år ...

Vinteren i år har vært litt slitsom, dels fordi jeg aldri blir bra av en influensa, og dels fordi da jeg i 2013 tok av gipsen på foten etter to uker, gjorde jeg noe dumt . heheh.. tålmodighet er ikke alltid min sterke side. Særlig ikke når det hemmer meg i min gjøremål. Resultatet er en post-traumatisk fot... Det er ikke barebare å bli gammel skal si dere .

Men ellers er alting helt ok, jeg har laget  meg et bloggsted her, sånn at jeg kan mene hva jeg vil, når jeg vil det.😉

Travle dager på jobb,og så har jeg i vinter gått på vevekurs. Det var kjekt det! Treffe hyggelige mennesker, friske opp gammel lærdom, og ikke minst få veve både hjemme og ute.

Joda livet er ikke så verst nå heller.

Joda , jeg sto med glans til eksamen i kunsthistorie.

Jeg fikk meg jobb i 2014, som daglig leder for Landslaget for offentlige pensjonister også kallt LOP, med sine 11 000 medlemmer og 35 lokallag, og meg som eneste ansatte er nok å henge fingrene i.

Ingen flere barnebarn hehe, men de jeg har et et eventyr for slitne gamle farmormorer.

Det blir ikke bedre .

Så fylte jeg 60 år ... urk... men her ser dere meg med favnen full av vakre blomster :)

Livet var i grunn helt ok 2014.

Det er jammen bra jeg fremdeles føler meg som en 30-åring i hodet, og dermed ikke skyr nye utfordringet. Ellers hadde jeg vel neppe begynt å studere igjen  30 år etter jeg gjorde det sist.Kunsthistorie.... noe jeg har drømt om lenge og som jeg nå får muligheten til å realisere.. hvilken lykke. 

Og når de fleste er vel etablerte og begynner og falle til ro, så starter jeg på nytt. Det er da fordelen med å bare være 30 i hodet kommer inn som en god egenskap. Jeg må si jeg var litt usikker ..nei vettskremt er ordet da jeg for første gang på 30 år var oppe til eksamen, tro meg...jeg trodde jeg skulle stryke, men det gjorde jeg altså ikke på noen måte, og har fått blod på tann.

Dette er et studie som er lagt opp som et nettstudie, noe som passser meg utmerket, for da kan jeg gjøre andre ting også.... som å søke jobber. Det er langt vanskligere å få innpass på arbeidsmarkedet i en alder av 59, enn det er å gå opp til eksamen... men skitt au...jeg er fremdeles 30 i hodet, og skjønner ikke hvorfor.

Men 2014 blir et spennende år, det vet jeg. Selv om jeg ikke er tilhenger av nyttårsforsetter så har jeg gjort meg opp et par, nemlig en mer bevisst holding til shopping. (Jeg lot meg fasinere av Stopshopping- tendensen) og at jeg skal gjøre det jeg ikke hadde tid til eller prioriterte bort da jeg var stortingsrepresentant, nemlig tar vare på de menneskene jeg setter pris på og som betyr noe for meg. For jeg har lest hva man angrer på dødsleie, og vil ikke angre på noe når den tid kommer, hverken av det jeg har har gjort eller det jeg ikke har gjort.

Og siden jeg fremdeles er 30 år i hodet, har jeg rikelig med tid til å få gjort det.