Jeg - over 60

Ja, det er vel det som sies i sangen.

En riktig deilig sommer har det vært, barn, barnebarn, hytte, sol, sjø og sommer. Men si meg en liten ting, jeg synes denne sommeren har vært så kort. Deilig ja, men mye kortere enn sommere i gamle dager . Jeg har vært priviligert i sommer også, for jeg har hatt 5 uker feire, noe som må sies å være luksus. Joda det er inkludert den ekstra ferieuken for oss over 60 Men likevel kjennes ferien kortere enn vanlig. Så jammen vil jeg si til alle som truer med å ta den ekstra ferieuken, ikke rør den... I og med at tiden går fortere ( føles sånn) jo eldre man blir...så trenger vi den uken.

Men  små solbrune guttearmer rundt halsen og gode varme klemmer gjør at solskinnet har skinnt i hele sommer for meg.

Jeg gledet meg til å komme igang med hverdagen igjen, meeeeen jammen er det mye tyngre å stå opp kl 6.15 når jeg ikke har ferie. Det er noen rare greier det der... oppe før fuglene synger i ferien....skulle gjerne ha sovet just a few minutes more, på arbeidsdager.

Uansett... sommeren er over, høst og valg står for døren. Takk for nå sommeren 2017.

Det snakkes så mye om tidsklemma for småbarnsforeldre, men jeg kan trøste alle de småbarnsfamiliene der ut med at det blir ikke bedre med årene, men kroppen blir mer sliten.

Det har seg nemlig sånn,når jeg ser tilbake på årene som småbarnsmor og fulltidsarbeidende, i tillegg til å være politker på fritiden, så var det hektisk og travel, javisst. Men da hadde jeg overskuddet til å orke det. Etter at ungene ( 3) ble store, så var det en rolig tid, hvor jeg kunne nyte livet og ta for meg av dets goder. Dette var vel når jeg var mellom 48 og 55. Men så har det balla på seg

Nå er jeg fremdeles i full jobb, og litt politiker på si, men i tillegg har jeg barnebarn som skal besøkes, en gammel mor jeg skal ta meg av, en hytte som skal passes, å ja, det er sant et hjem og en ektemann også. Alle drar i hver sin retning ( inni i mitt hode og i min samvittighet) Man føler at man ikke greier omsorgsoppgavene godt nok. For nå er man 62 og ikke 40 , det merkes skal jeg fortelle dere. Dagene går dessuten fortere jo eldre man blir, neida, timene i døgnet er de samme, men da vi var små var 5 minutter laaaaaang tid, nå er 5 timer egentlig litt snaut, hvis du skjønner hva jeg mener.

Hobbyer som jeg har mange av blir prioritert bort, nope...overskuddet manglet til å sette seg ved rokken eller veven...tilomed strikketøyet kjennes tungt innimellom.

Men er ting er sikkert at selv om tidsklemma trykker like hardt på en 62åring som en 35 åring.. så har jeg aldri et kjedelig øyeblikk.

Etter å ha vært stille en stund, har jeg tenkt å ytre meg om smått og stort, utfordringer og gleder ved å bli eldre. Ikke det at jeg føler meg gammel, langt ifra. ( Og det vil nok overraske dere som er 40 - 50, når dere passerer 60 , så er dere fremdeles 40 - 50 i hodet, og forventer å bli behandlet på den måten)

Ett eksempel jeg møtte forrige uke som trigget meg til å opprette denne bloggen , var da jeg skulle få installert trådlløst nettverk på jobben . Gutten som kom for å gjøre dette var ca 25 og trodde åpenbart at jeg ikke kunne noen ting om routere , nettverk, koblinger mm, og behandlet meg deretter. Jeg - som har brukt internett siden 1995 - den gangen regningene fra Telenor var himmelhøye og modemet surret høyt - jeg som ikke har vært uten hverken pc eller nett side den gang.

Jeg skjønte ikke hvorfor han var så forklarende og brukte mye tid på helt elementære ting. Han gjorde jobben sin stakkars og var hyggelig, men jeg var utålmodig fordi jeg var uten nett. Etter at han hadde gått grublet jeg litt og fikk aha - opplevelsen. Det var alderen, han hadde nok noen fordommer i forhold til damer over 60 og nettoppkoblinger. Det var da jeg bestemte meg, jeg vil skrive om det, sånn at jeg kanskje kan endre noen holdninger og fjerne noen fordommer.

Jeg tenkte at jeg vil ta for meg ting som er provoserende, men også rettigheter, hjelpemidler som gjør hverdagen letter og utfordringer vi møter.

 Mange av oss er velsignet med  både gamle foreldre og barn og barnebarn, og føler vel at vi ikke strekker til i noen retning. Mange av oss i full jobb i tillegg , og det er dette jeg vil skrive om.

I tillegg til at jeg vil fokusere på drømmer jeg vil sette ut i livet,og de ressursene jeg har, som burde vært tatt i bruk.Ja, for at man har ressurser er det vel liten tvil om.

Så følg med, kom med innspill til temaer jeg kan ta opp, og jeg skal formidle dem videre.